Oddlaug Askerød kommer fra en musikalsk slekt og begynte tidlig å lære seg gitar. Hun er visesanger, og elsker å synge Alf Prøysen. Ildsjeler er ofte organisasjonsmennesker, noe Oddlaug også må sies å være, og hun har hatt diverse styreverv i viseklubber rundt viken. I tillegg har hun engasjert seg på overordnet plan som styremedlem i Norsk Viseforum og Østnorsk Viseforum. Vi tok like godt en prat med Oddlaug.

Her er Oddlaug Askerød og Jan Erik Knudsen klare for Nisse-OL på Savalen i 2013. Foto: Kay Stenshjemmet.

Fortell om din vei inn i visemiljøet?

Jeg kommer fra ei stor slekt i Østfold og nesten alle traktere et eller flere instrumenter. Så å si alle er selvlærte og for min del lærte jeg tre grep, D, A og G, av mamma i seksårsalderen. Resten har jeg lært meg selv. Jeg flyttet fra Skjeberg til Oslo som 15 åring og fikk etter hvert smaken på å danse. Der holdt jeg meg ofte i nærheten av orkesteret og oppdaget nye grep på gitaren stadig vekk. Da var det å dra hjem å teste ut det.

I 1989 fant jeg Skedsmo Viseklubb gjennom en kollega. Det var svensk aften og det passet meg godt siden jeg den gang sang mest på svensk. I Skjeberg hørte vi neste bare på svensk radio, så der lærte jeg Cornelis Vreeswijk, Evert Taube og mange andre visesangers repertoar. Men, min inntreden i Skedsmo Viseklubb gjorde at jeg fikk innblikk i det norske visemiljøet og det var som å komme hjem! Et par år etter var jeg med på å etablere Oslo Viseklubb som fortsatt lever i beste velgående, i likhet med Skedsmo Viseklubb. Siden har det gått slag i slag både i det Norske og Nordiske visemiljøet.

Hvorfor synger du viser?

For meg er teksten det viktigste. Det være seg alvorlige eller humoristiske viser. Jeg har vært en stor innkjøper av visebøker og leser ofte visene før jeg har hørt melodien. Melodien kan være det ekstra krydderet man trenger til en god visetekst.

I 2022 fylte Skedsmo Viseklubb 50 år. Det ble feiret med en jubileumskonsert på Kultursenteret i Lillestrøm. På den deltok også Oddlaug Askerød (nr 2 fra venstre) sammen med andre tidligere og nåværende medlemmer i viseklubben.
Foto: Kenneth Halvorsen.

Har du noen høydepunkter fra tiden i visemiljøet?

Min første store opplevelse var Skedsmo Viseklubb sitt 20 års jubileum. Vi hadde mange flotte utøvere i klubben og den var i en ny storhetstid - og konsertene var en jubel fra ende til annen. Senere har jeg fått være med på mange flotte ting og ikke minst i samarbeid med andre utøvere. Jeg kan nevne mitt samarbeide med Britt Haaland i kabareten «Perlehøner serverer gullegg» og andre forestillinger som «Nissemødre» og barneforestillinger. En annen jeg har samarbeidet mye med er Harald Dyrkorn og jeg savner tiden vi kunne «leke» og drodle fram nye viser hvor Alf Prøysen var den store inspiratoren.

Hvilke viseartister har betydd mye for deg og hvorfor?

Alf Prøysen er den som betyr mest for meg. Hans forfatterskap er uendelig og har overraskelser fortsatt! Han skriver om en tid mine foreldre levde i og til dels mitt eget liv. Hans innblikk i menneskers følelsesliv er uovertruffent. Jeg har også stor sans for alle Gitarkameratene, sammen eller hver for seg. Plassen er for liten her til å ramse opp alle jeg liker og bruker, for det Nordiske visemiljøet inneholder mange gode utøvere og skribenter. Jeg har aldri hatt behov for å skrive selv fordi det finnes mer enn nok å ta av der ute.

Har du noen musikalske planer fremover?

Jeg er medlem i Drøbak viseklubb, som vi etablerte i 2017. Der er jeg med i styret, men ikke så veldig aktiv musikalsk lenger. Jeg spille en del i nærmiljøet i Skjeberg/Sarpsborg, men jeg flyttet nok fra mine «kunder» da jeg forlot Lillestrøm m/omegn.